Det lille følget ankommer Bodvar i Mattiskaret.

Eik Stormvind er på vei til Bodvar i Mattiskaret. Selje Sommernatt er veldig syk og trenger hjelp. Kalmar Kråke har allerede flydd til Bodvar og fått med seg en dråpe medisin tilbake til Selje. Nå vil hun i hvert fall klare seg til de er framme hos Bodvar.

Det lille følget sitter trygt og godt oppå ryggen til Elvar. Han prøver så godt han kan å sette ned elgebeina sine i det steinete terrenget. ”Åh, skulle ønske jeg var geit og ikke elg akkurat nå”, tenker Elvar, ”da hadde jeg følt meg litt tryggere!”

Veien opp til Bodvar er veldig steinete og bratt og ikke laget for elgeføtter. Men Elvar tar et steg om gangen. Han konsentrerer seg veldig hardt for han har aldri før hatt mer verdifull last oppå ryggen sin enn dette, tenk selveste Eik Stormvind og lille Selje Sommernatt. Dette bare må han klare!

Å forsere Mattiskaret tar hele dagen og det er blitt skumring når Elvar tar de siste stegene opp mot Bodvars lille steinhytte. Bodvar står utenfor døren. Han har stått og sett på det det lille følget streve seg oppover ura. Flere ganger har pulsen steget mens han har sett på at en elg driver fjellklatring med dyrebar last på ryggen. Det er ikke akkurat hverdagskost!

Eik Stormvind sklir ned fra Elvars rygg så snart han har stoppet, og løper mot Bodvar. ”Kjæreste Bodvar, du må hjelpe meg med å gjøre Selje frisk!” ”Kom inn, kom inn Eik Stormvind, Ranaheims datter!”, sier Bodvar, og gir Eik en god klem. Snart sitter de inne i Bodvars lille, men varme og koselige hytte. Elvar har lagt seg utenfor for å hvile. Beina hans er helt utslitte etter all klatringen!

Eik har løsnet Selje fra selen på magen og gitt henne til Bodvar. Selje er varm, svett og kortpustet, men hun har øynene oppe. Bodvar lytter på Seljes bryst, legger hånda på panna hennes og klemmer henne litt på magen. Han sier ingenting. Så lytter han litt mer og stryker henne over håret. Eik Stormvind ser på Bodvar at ikke alt er som det skal være.

”Jeg er veldig lei for å si dette Eik, men jeg tror Selje har fått, ikke bare en vinter, men to vintre og en snøstorm i brystet sitt. For å kurere dette så trenger jeg mariamyrtel og den finnes bare i den nordlige delen av Ranaheim, og vi vet jo alle hvordan det er der om dagen….. Bodvar ser på Eik Stormvind. Hun vet godt hva han mener. Ikke alt er av det gode nord i Ranaheim. Sånn har det vært lenge, altfor lenge.

”Kan du klare å fly over Ranaheims mektige fjell og helt til slettene i Rania?”, Bodvar ser bort på Kalmar Kråke. ”Like utenfor Rania står det syv mektige eiketrær. Under disse vokser det mariamyrtel. Kan du plukke tre stykker og ta med tilbake hit?” Kalmar vet at dette kan bli altfor vanskelig for han men han vil ofre alt for å hjelpe Selje! ”Selvfølgelig Bodvar, jeg vil gjøre alt for at Selje skal bli frisk!”. ”Jeg tenkte jeg kunne stole på deg Kalmar”, sier Bodvar. ”Da kan vi i mellomtiden gi Selje en drikk som forhåpentligvis kan ta bort i hvert fall den ene vinteren fra brystet hennes”. Bodvar går mot alle krukkene hvor han har urtene sine. Han finner frem bukkeblad, peppermynte og ryllikk. Dette vil bli en god drikk mot brystvondt som Bodvar vet vil lette feberen og stilne hosten litt.

Det blir bestemt at Kalmar Kråke skal fly av gårde ved soloppgang påfølgende morgen. Før de sovner hvisker Eik Stormvind til Kalmar: ”Bodvar fortalte deg ikke dette Kalmar, men av det jeg har hørt så blir mariamyrtel sett på som hellig i Rania. Ingen får lov til å plukke denne urten. Det sitter en ørn i hvert eiketre og skuer utover. Er det noen som prøver å plukke mariamyrtel så blir de jaget vekk av ørnene. Du må være smart Kalmar og finne ut en lur løsning på hvordan du skal komme deg forbi ørnene! Kan du love meg det?”

Kalmar klarer ikke å sove mye den natta…..

Fortsettelse følger!