Etter en lang og strabasiøs tur har Eik Stormvind endelig kommet til Bodvar i Mattiskaret. Bodvar har funnet ut at Selje Sommernatt har hele to vintre og en snøstorm i brystet sitt. For å kurere dette trenger han mariamyrtel og denne planten gror kun under syv store eiketre på slettene i Rania. Mariamyrtel anses som hellig i Rania så det sitter en ørn i hvert eiketre for å passe på de umistelige blomstene. Bodvar mener at Kalmar Kråke fint vil klare å fly over Ranaheims mektige fjell og opp til slettene i Rania, for å hente mariamyrtel.
Det blir lite søvn på Kalmar Kråke den natta. Hvordan skal han klare dette da? Som om ikke det blir vanskelig nok å plukke mariamyrtel, så må han i tillegg fly over de mektige fjellene i Ranaheim for å komme til Rania. Selv om vinteren er på hell så vet Kalmar at det fremdeles kan bli snøstorm oppe på fjellet. Han prøver å roe seg ned med å betrakte lille Selje Sommernatt der hun ligger. Etter at Bodvar hadde gitt henne litt urtedrikk så sovnet hun av utmattelse. Det lille brystet hennes går taktfast opp og ned og Kalmar kan høre hvordan det kommer en liten pipelyd ut av nesa hennes, på både innpust og utpust…. Eik Stormvind har krøllet seg sammen i den lille senga som Bodvar har tilbudt henne. Hun ligger med Selje Sommernatt i armene. Håret hennes har viklet seg opp i hornene både her og der.
Plutselig våkner Kalmar av morgenens første lysstråle. ”Tror jammen meg jeg har sovet litt likevel”, tenker han med seg selv. Han hopper bort til senga der Eik Stormvind sover og går opp på den ene skulderen hennes. Så hvisker han inn i øret hennes: ”Jeg drar nå Eik, sola har allerede stått opp”. Eik hvisker tilbake med mild, men bestemt stemme: ”Pass godt på deg selv Kalmar! Bruk alt du kan på en klok måte og ikke vær redd for å be andre om hjelp hvis du skulle trenge det!” Kalmar gir Eik og Selje et lite fuglenuss før han hopper opp i vinduet. Han ser litt på Bodvar, som ligger der og sover, før han strekker ut vingene og kaster seg ut av vinduet. Han kjenner luften strømme rundt den fjærkledde kroppen sin, det betyr at han er på vei! Han gir et lite ”kra-kra” til Elvar Elg og Eirill Ekorn utenfor Bodvars lille steinhytte, så tar han en stor sving og flyr i retning Rania.
”Godt flyvær i dag”, tenker Kalmar. Han har en fantastisk utsikt der oppe og alt er så vakkert. Det er som om himmelen, sola og de snødekte fjellene danser i sammen i ren glede. ”Dette går jo som smurt” mumler Kalmar for seg selv mens han kikker ned på en stor elv som snor seg mellom bratte fjellsider. Det Kalmar ikke ser er skyene som bygger seg opp bak han. De er mørke og ingen godværsskyer.
Plutselig begynner det å rumle og sola blir borte bak den store skymassen. Snart snør det og Kalmar innser at dette kanskje ikke ”går som smurt” lenger. Han prøver å navigere så godt han kan i snøføyken. Det går sånn noenlunde helt til vinden bestemmer seg for å blåse enda litt mer i den lille fuglekroppen hans. Fra det ene sekundet til det neste så mister Kalmar all kontroll og blir mer eller mindre sugd opp i den store skyen. Han virvles rundt og det går oppover og oppover. Kalmar blir helt fortumlet, det er snø og vind på alle kanter. Tilslutt blir det for mye og alt går i svart i Kalmars lille hode.
”Hvem er du?” Kalmar glipper med øynene og skimter noen ukjente fjær. ”Det er ikke ofte det regner kråker fra himmelen, men det gjorde det i dag!”. Kalmar tvinger øynene helt opp og får se en fugl, mye større enn han selv. ”Hei kråke, jeg er Sinus Snøugle. Hva heter du og hvor kommer du fra?” Kalmar prøver å samle seg. Hva har skjedd og hvordan har han havnet her? Og hvem er denne Sinus Snøugle som har mer fjær på tærne enn noen annen fugl, som Kalmar kjenner i hvert fall? ”Jeg heter Kalmar Kråke og jeg kommer fra han Bodvar i Mattiskaret. Jeg var på vei til slettene i Rania og nå vet jeg ikke hvor jeg er”, sier Kalmar forvirret. ”Var du på vei til Rania? Er du fra vettet? Ingen flyr vel dit frivillig i disse dager!” Kalmars nye bekjentskap nærmest hoster ut ordene. ”Og hva har du tenkt deg i Rania da?” Sinus ser på Kalmar med et svært nysgjerrig blikk.
Kalmar lurer på om han i det hele tatt bør si sitt ærend til en han ikke kjenner, og som i tillegg har fjær på tærne, men han skjønner at kanskje Sinus kan hjelpe. ”Jeg skal hente mariamyrtel i Rania. Det er ei veldig lita jente som trenger det for å bli frisk”, sier Kalmar. Sinus skifter ansiktsuttrykk, det ser ut som tusen tanker kommer inn i hodet hans samtidig. ”Uff da, Kalmar Kråke, det var en kinkig situasjon…. Du vet at onde Eylir ikke tillater at noen andre enn han selv plukker mariamyrtel? Hvordan skal du klare å komme deg usett forbi ørnene som passer på mariamyrtelen?”. Sinus ser rett på Kalmar med spørrende øyne. Kalmar vet ikke hva han skal svare, Sinus har jo rett, hvordan skal han klare dette? Etter en lang stillhet mellom de to lyser Sinus opp, ”jeg tror jeg vet om en som kan hjelpe deg Kalmar!”, sier Sinus. ”Hvis ikke hun kan hjelpe så kan ingen!”
Fortsettelse følger!
Legg igjen en kommentar